Jeg husker det første rådyret. Det var en stor opplevelse og ga virkelig blod på tann.
Det var 29 september 2009 å jeg var blitt invitert av min nabo på rådyrjakt i Romeriksåsen. Alt av utstyr, våpen, ammunisjon var lagt fram og klart. Så ivrig som jeg var hadde jeg studert det som fins av rådyrfilmer på markedet for å få ett lite innblikk i hvordan rådyrjakt med hund foregikk. Jeg visste absolutt ikke hva som ventet meg neste dag. Alarmen på telefonen ringte 06:30, og jeg tuslet opp til naboen når minuttviseren bikket over fra ett på syv, til syv. I tussemørket tuslet jeg oppover bom veien der jeg skulle møte naboen. Han møtte meg med sin 6 år gamle beagle tispe, Musetta. Naboen ved navnet Stein virket like ivrig som meg, dette var også hans første tur dette året, han hadde ikke fått vært ute på premiere dagen på grunn av jobb, så dette var også hans første dag i skogen på rådyr. Han ga meg ett par Wingmaster 2/4 patroner, selv hadde jeg bare noe gammel leirdue ammunisjon fra duejakta måneden før.
Vi tuslet videre oppover bomveien, vi pratet om løst og fast. Jeg var kjempe ivrig og spurte om alle slags spørsmål. Tror nesten han ble litt små lei, men han forstod. Beagle tispa tuslet foran oss med snuta jobbende langs lyngen i vei kanten. Plutselig skyter bikkja ut i kjempe fart og støyter innover stien. Stein fortalte meg at dette var en bombesikker rådyr overgang å satte meg på post der. Jeg visste at rådyrjakt samt. harejakt betyr mye sitting, så jeg hadde tatt med meg stolsekken. Naboen tuslet litt lenger opp i veien. Mens jeg sitter i mine egne tanker å filosoferer tar bikkja ut rådyr og det blir kjempe leven inne i skogen. Jeg tenkte for meg selv at dette måtte være det Stein mente var «musikk i hans ører». Losen tura godt innover skogen før det ble stille en stund.
Jeg hadde ingen form for erfaring, så jeg trodde da dette var over. Så fokuset gikk over til kjedsomhet. Plutselig knatrer det i skogen, jeg snur hodet og ser det står ei geit der, en stor geit. Den står kanskje 15 sekunder å titter oppover veien der Stein sitter på post. Jeg sitter vendt feil vei i forhold til geita, å jeg tør ikke snu meg hvor jeg er redd for å støkke dyret. Adrenalinet pumper i kroppen og jeg kjenner litt på «jeger skjelven». Geita bestemmer seg for å krysse veien, i det jeg plystrer stopper geita opp å skuer i min retning, hun får været av meg å farer inn i skogen. Jeg sitter igjen med en god følelse og opplevelse samtidig som jaktdressen er små klam etter opplevelsen. Jeg var irritert på meg selv for at jeg senket guarden og var uoppmerksom.
Jeg klappet sammen stolsekken og gikk opp til Stein, der satt han med kaffekoppen i den ene hånda og peileren i den andre, typisk rådyrjegere. Jeg vil tro det er mange tusen dyreliv som har berget seg nettopp på grunn av denne forbaska peileren. Jeg fortalte Stein om opplevelsen, dette syntes han var kjempe gøy. Ett par minutter etterpå kom bikkja subbende ut av den samme stien hvor hun hadde funnet fot. Vi bestemte oss for å ta en liten matpause og gjorde opp varme. Det var dette jeg hadde sett for meg. Bålkos, bikkja som ligger oppe på stolsekken og nyter varmen fra bålet mens vi sitter å knasker i oss lunsjen. Det utrolig hvor godt en brødskive med ost kan smake på bålet når en er i skogen.
Matpausen var over og vi hadde bestemt oss for å gjøre ett forsøk til. Ett par kilometer ovenfor der bikkja hadde tatt ut første gangen skjer det igjen, bikkja sporer av veien å støyter av gårde. Jeg får nok en gang utdelt en «grom» post av naboen. Denne gangen var jeg fokusert, jeg var klar! Jeg får høre over radioen av bikkja har full los oppe i lia, men han trodde det var harelos. Jeg hørte ingenting. Minuttene gikk…. fem minutter, ti minutter, tjue minutter og en time og ti minutter gikk da jeg begynte og kjede meg og ga beskjed til Stein at jeg pakket sekken og tok turen hjemover. Han takket for en fin jaktdag og skulle melde meg neste gang han skulle ut.
På vei hjemover kommer jeg til ett veikryss, jeg ser en dame lufte bikkja si borte i veien og bestemmer meg for å «briefe» litt ved å stå på «post» littegrann til. Mens jeg står å titter på damen med hunden 250 meter nede i veien så skjer det! En ung geit kommer pilende ut fra andre siden av krysset. Geita stopper opp midt i veien og får se damen komme nede i veien og farer avgårde inn blåstien ved siden av meg. Jeg kaster opp børsa og får rådyret på kornet. Rådyret løper med bredsiden innover stien med bredsiden til. Da begynner jeg å tenke. «Hva om turgåeren blir illsint for at jeg skyter? En mannevond dame er ikke akkurat noe jeg ønsker meg på debut dagen . Tenk om jeg skadeskyter rådyret?». Geita blir stadig mer usynlig inne i skogen da jeg bestemmer meg og lar skuddet gå! Ett perfekt skudd og rådyret datt i smellen. Jeg løper bort til fallet der rådyret ligger stein dødt. Jeg legger fra meg sekken og hagla. Jeg går for å møte damen i veien for å spørre åssen hun og den firbeinte taklet smellen. Det viste seg at damen var nok en nabo som tok dette med ett kjempe smil og gratulerte meg.
Jeg meldte stolt over radioen at ett rådyr er felt 🙂
Det er kjempe stas med gode naboer!

Har du en historie du er interessert i å dele med oss og andre? Legg gjerne ved ett bilde! 🙂